Forside:Kraftproduksjon

Om Kraftproduksjon
Dette er inngangssida til wikiens artikler om kraftproduksjon.
 
Smakebiter
Kraftstasjonen med dammen sett oppstrøms, mot nordøst. Rånåsfoss II til venstre og Rånåsfoss I til høyre. Rånåsfoss III ligger bak til høyre.
Foto: Tommy Gildseth
(2017)

Rånåsfoss kraftstasjon er idag er to elvekraftverk i Glomma i Nes kommune. Disse to kraftverkene har en samlet produksjon på 560 GWh. Eier av kraftverkene er Akershus Energi AS. Det første kraftverket i Rånåsfossen, Rånåsfoss I, åpnet i 1922 ble lagt ned i 2014 da Rånåsfoss III ble faset inn, og har status som teknisk- og industrielt kulturminne i norsk kraftproduksjon.Utbyggingen av kraftstasjonen skulle dekke strømbehovet i Akershus fylke og det offentlige skulle sikre sitt strømbehov. Pådriver og initativtaker for utbyggingen var amtmann i Akershus, Ole Andreas Furu (1841–1925) som i 1913 sendte ut invitasjon til møte hvor det ble satt ned en komité, kalt «Akershus amts vandfaldskomité» som kom fram til at Glomma var den beste kraftkilden i fylket som kunne dekke kraftsbehovet, og Rånåsfossen var det beste elvestryket.

Før arbeidene begynte våren 1918 måtte det skaffes lagerplass, verksted og husrom til 1 200 anleggsarbeidere på det meste. Det ble satt opp mange provisorisjke bygg som bare ble brukt i anleggsperioden. Av bygninger som ble stående var boliger, direktørbolig, funksjonærmesse, landhandel og skole. Jernbanbestasjonen fikk sidespor til anleggsområdet.   Les mer …

Augustin Paus under utbygginga av Rånåsfoss kraftverk.
Augustin Thoresen Paus (født 22. juli 1881 i Christiania, død 20. september 1945) var diplomingeniør og en sentral person i vannkraftutbyggingenØstlandet. Han var den første administrerende direktør for Akershus elektrisitetsverk/Rånåsfoss kraftstasjon (nå Akershus Energi) fra 1922 til 1945. Han var således sentral i utviklinga av Rånåsfoss i Blaker som industristed. Augustin Paus var sønn av skolemannen Bernhard Cathrinus Pauss og andre ektefelle Anna Henriette Wegner, og hørte til «Drammens-grenen» av slekta Paus, etterslekta til kannik Hans Olufsen Paus (1500–1570). Faren eide Nissens Pikeskole, og familien bodde i flere år i toppetasjen i nåværende Bokhandelens hus i Øvre Vollgate 15. Farfaren var skipsreder i Drammen Nicolai Nissen Pauss, og morfaren var godseier og verkseier Benjamin Wegner, Frogner hovedgård. Mormorens familie eide Berenberg Bank. Han var oppkalt med for- og mellomnavnet etter farens første ektefelle Augusta Pauss f. Thoresen (datter av trelasthandler i Christiania Hans Thoresen). Som 15-åring stakk han til sjøs uten foreldrenes tillatelse og ble borte i to år, før han kom hjem og tok artium som 17-åring i 1898. Han studerte ved Krigsskolen og ble utdannet offiser i 1901 (sekondløytnant fra 1901, premierløytnant fra 1914), før han så mulighetene i vannkraftutbygging og dro til Dresden, der han ble utdannet diplomingeniør (bygningsingeniør) ved den tekniske høgskolen i 1906. Han bodde fra 1906 til slutten av 1907 i London.   Les mer …

Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsynings første styre, bilde fra 1917.
Foto: Skedsmo historielags samlinger.

Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning ble grunnlagt i 1913, og to år seinere kunne lyset i disse romeriksbygdene slås på. Da selskapet i 1997 ble solgt til Hafslund ASA, markerte det slutten for det private «lysverket» i Skedsmo og Sørum etter 82 års drift.

Det første elektriske anlegget i Norge ble anlagt i Skien i 1885, og i Kristiania kom elektrisiteten i 1892. I Lillestrøm ble lyset slått på for første gang rett før jul i 1911. Således hadde nok mange skedsmosokninger sett skinnet fra det elektriske lyset før de selv fikk det inn i stua i 1915.   Les mer …

Foto: David Aasen Sandved
(2010)
Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum er eit kulturhistorisk museum i Tyssedal og Odda i Ullensvang kommune. Museet dokumenterer og formidlar industrihistoria til Odda og Tyssedal, og meir generelt historie knytt til elvar og vatn, vasskraftproduksjon, elektrisitet, kraftkrevjande industri og samfunnet rundt.Blant attraksjonane er kraftstasjonen Tysso I, teikna av arkitekten Thorvald Astrup (1876––1940) i samarbeid med Victor Nordan i seinhistorisk stil og reist i åra 1906––18. Stasjonen inneheld maskinar, installasjonar og kontrollrom som spenner over ei driftstid frå 1908 til det siste aggregatet vart slått av i 1989. Museet eid også AS Tyssefaldenes gamle administrasjonsbygning frå 1914, der museet i dag har utstillingar, bibliotek, arkiv, foto- og lydsamling og filmsal der ein viser biletspel. Den faste utstillinga «Det store spranget» handlar om den første industrialiseringsfasen i Odda. Til museumsanlegget høyrer også arbeidarbustadene i Folgefonngata 9, 11 og 13 i Odda sentrum.   Les mer …

Portalbygningen inn til Mykstufoss kraftverk i Veggli i Rollag kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Mykstufoss kraftverk i Veggli i Rollag kommune i Numedal er et elvekraftverk hvor selve kraftproduksjonen foregår i fjell. Vannet kommer fra et inntak ved Kjerredammen, en buedam i Numedalslågen. Driftstunnelen fra Kjerredammen ned til kraftverket er 5 kilometer lang, og fra stasjonen går vannet ut i en avløpstunnel på 1,5 kilometer tilbake til Numedalslågen.

Kraftverket har navn etter Mykstufossen i Numedalslågen ved Veggli, som ligger nedenfor Kjerredammen.

Mykstufoss kraftverk ble satt i drift i 1964 med offisiell overlevering i 1965. Kraftverket var det første som ble bygget i regi av Buskerud fylkeskommune. Utbyggingsvedtaket ble fattet av Buskerud fylkesting i 1961. Det eies i dag av Glitre Energi Produksjon AS, som er et datterselskap av Glitre Energi AS. Fallrettighetene til Mykstufossen ble kjøpt i fellesskap av numedalskommunene i 1906 for 20.000 kroner. Kommunene solgte fallrettighetene videre til Buskerud Kraftverker i 1957.

Netto fallhøyde er 57,5 meter, som utnyttes i to Francis-aggregater med en installert effekt på til sammen 52 MW. Midlere årsproduksjon er 280 GWh. Mellom 2011 og 2014 gjennomgikk kraftverket en modernisering som skal gi det ytterligere 30 års virketid.   Les mer …

Kvernkall fra Nore.
Foto: Fra Skansen, Johannes P.: "Bygdemøllene i Norge", 1958
Kvernkallen er akslingen som overfører vannenergien til kvernsteinen i ei bekkekvern. Kvernkallen består av en loddrettstående trestokk - grovere nede enn oppe - som er opplagra i bunnen av kvernhuset. Øvre enden når opp gjennom golvet i kvernhuset. Nederst på stokken er innfelt skovler som vannstrålen fra vannrenna rettes inn mot slik at kvernkallen roterer.   Les mer …
 
Kategorier for Kraftproduksjon
 
Andre artikler
 
Siste endringer for Kraftproduksjon

Flere endringer ...